Jeg ble ansatt i Barne- og ungdområdet i Vestfold blant annet fordi jeg er veldig opptatt av frivillighetens betydning for Folkehelsa. Jeg er opptatt av forebygging og jeg er opptatt av å begynne med det før uhelse oppstår. Da må vi starte opp med de unge. Jeg vet at det å høre til et sted, det å kunne engasjere seg i noe som gir mening, det å oppleve mestring,- at det gir bedre psykisk helse. Psykisk uhelse er når symptomer tar overhånd. Symptomer som angst, depresjoner, rusmisbruk, vold, kriminalitet, spiseforstyrrelser, selvskading, -you name it. Psykisk uhelse er når man ikke har det så bra, og kanskje heller ikke klarer sette ord på det. Istedet lar man det gå utover seg selv eller andre.
Jeg har jobbet mye spesielt med spiseforstyrrelser,- jeg hadde det sjøl i ung alder. Jeg følte ikke jeg hørte til noe sted og brukte maten som et verktøy for å døyve smerten inni meg. En spiseforstyrrelse er et symptom på at noe ikke er i orden i deg sjøl. Det handler om at selvfølelsen har fått seg en alvorlig knekk, -eller at den aldri kom helt på plass. En spiseforstyrrelse opptrer i mange varianter: anoreksi, bulimi, ortoreksi, megareksi, tvangsspising osv. Alle som sliter med det har det tilfelles at de har et unormalt stort fokus på mat og egen kropp. Å utvikle en spiseforstyrrelse er ikke noe man får til over en natt. Det er en lang vond prosess med mye lidelse og mye smerte. Å bli sett tidlig i denne prosessen er kjempe viktig, å føle at du er bra nok som den du er og at dine bidrag er like viktige som andres, likeså. Derfor er organisasjonsarbeid og frivillighet så viktig,- det er jo nettopp egenverdet som er noe av frivillighetens filosofi.
Hvis du lurer på hva en spiseforstyrrelse er kan du lese om mitt siste intervju hos lommelegen.no her: http://www.lommelegen.no/artikkel/megareksi-spiseforstyrrelsen-som-rammer-flest-menn